Høydepunktet kom på veien ned, da vi i nordenden av Torjusheia Naturreservat hørte klukkinga til en tiur (Western Capercaille). Det viste seg at den var av det sosiale slaget og vi var ved noen anledninger redd for at den skulle løpe på oss. Merkelig oppførsel at den spiller og synger sent på høsten, den virket litt desillusjonert.
![]() |
Tiur // Western Capercaille |
![]() |
her vil den jage oss... |
For å vise hvor nær den var legger jeg ut to bilder til...
![]() |
brodern og tiuren |
![]() |
til slutt ble den aggresiv på fotosekken, da sa vi takk for oss... |
Må ha vert en fin opplevelse:-) Flotte bilder!
SvarSlettDet var flott og ganske adrenalinfylt:)
SvarSlett